Etappe 4 - 16

Nå er de siste bildene omsider lagt ut. Hele veien fra Rondane til Nordkapp.

Etappe 1 - 3

Bilder er lagt ut fra etappe 1 - 3. Trykk på "Gjennom Norge ++" på høyre side.

Multimedia message

I dag, etter 147 dager på tur nådde vi frem til Nordkapp. Det var både sol, snøvær og et fantastisk lys. Dette har vært et eventyr fra første stund, og jeg er utrolig takknemmlig for at jeg har fått mulighet til å tilbringe hele sommeren på tur. Nå er ikke lenger sekken hjemmet mitt, og snart har jeg varme under føttene på morgenen. Skal bli godt det og. Tusen takk til alle som har fulgt bloggen min og lagt inn kommentarer. Det har virkelig varmet. Nå venter en ren seng og en bedre middag i Honningsvåg.

Multimedia message

I dag nådde Ulli og jeg Norges og Europas nordligste punkt, Knivskjelodden. I morgen kommer vi frem til Nordkapp.

Multimedia message

Multimedia message

Ulli og jeg er nå kommet oss over på Magerøya i Nordkapp kommune. Etter å ha passert den syv km lange Nordkapptunnelen og gått noen km kom vi til Sarnes. Sarnes er egentlig bare en liten vei med noen rare skilt. Her banket jeg på en dør for å forhøre meg om gode teltplasser, men blei raskt innlosjert hos en kar ved navn Arnt. Der bodde det også en franskmann, Alan, som har vært på reisefot siden 1978. Det ble en lang og artig kveld med store mengder kyllingsuppe og vin. Tusen takk til Arnt og Allan! Det var utrolig godt å sove under tak da det er begynt å bli ganske rufsete ute. Vi har hatt noen dager med sterk vind og sludd. Det føles veldig rart at denne turen nå går mot slutten. På ett vis kunne jeg gjerne tenkt meg å fortsette, men samtidig skal det bli veldig godt å komme hjem til familie og vannklosett. Regner med å være fremme på platået torsdag morgen.

Multimedia message

Jeg hadde fryktet E6'en mellom Alta og Skaidi, men bare tyve km ble gått på asfalt. Resten gikk i firehjulspor, i sidedaler til veien. Ikke akkurat akkurat nasjonalparknatur, med kraftgater og ødelagte myrer, men mye bedre enn å slå følge med tungtransporten. Nå sitter jeg mett, god og sårbeint på hotell Skaidi. De har badstu og hjemmelagde fiskekaker. I morgen er det spådd stiv kuling, fire grader og regn. Glad jeg har nytt telt.

Multimedia message

I dag har det kun vært asfalt under støvlene mine, noe verken jeg eller undersåttene mine setter særlig stor pris på. Jeg befinner meg nå i en campinghytte nord i Alta og koser meg med vin og sjokolade. Her lyder musikk fra trimma mopeder og polske gjester. Da jeg ringte Helsport i dag morges og forklarte situasjonen med teltet, tok det ikke lang tid før enden på visa ble at de sendte ett nytt telt med ekspressen. Jeg har virkelig fått en fabelaktig service fra Helsport. Det er bare å bukke og nikke. I morgen blir det mer asfalt mot Sennalandet, men nå uten vind på soveposen.

Multimedia message

Sist lørdag ankom brodern, Ulli og jeg Masi, en liten samisk bygd, syv mil sør for Alta. Brodern hadde da pådratt seg to blåbærblå stortær med negler som var i ferd med å forlate han, og blei med det dessverre nødt til å reise hjem. Ulli og jeg fortsatte neste dag videre over Finnmarksvidda, nå på østsiden av E93. Søndag var knallfin med blå himmel og temp rundt null. Vi møtte to trivelige karer som har rein her, og fikk gode tips videre. Mot kvelden tettet været seg om det begynte å blåse og regne. Det har det gjort siden. Det som bekymrer meg nå er at glidlåsen til utgangen i teltet er i stykker. Gliderne tar ikke lemper så jeg holder utgangen lukket med sikkerhetsnåler. Det er ikke en holdbar løsning hvis det blir uvær. Jeg tør ikke fortsette i fjellet, og er derfor på vei ned til Alta for å finne en løsning.

Multimedia message

Fra Reisadalen har ferden gått videre inn i turens siste fylke, Finnmark. Nå er det og slutt på luksusen ved å bo i hytter og vi har det greit sosialt i mitt lille telt. Første dagen etter Reisadalen regnet det konstant. Da vi slo opp leir kokka seks åpnet skylaget seg, og temperaturen falt med sikkert ti grader på kort tid. Alt frøs og vi forbannet skaperverket. Etter dette har vi derimot hatt godt vær. Vi vandrer med freidig mot, og det eneste som plager oss er de forferdelig iskalde elvene vi stadig må vade. Rein ser vi nesten ikke. De må ha blitt flyttet til vinterbeite allerede. Vi ligger nå tre meter fra en firehjulingvei, ca halvannen mil fra Mazi. Der venter rene truser og forhåpentligvis no skikkelig grisete mat.

Multimedia message

Reisadalen ligger som ett gigantisk og tohundre meter dypt sår i vidda. Vi hadde fått ett hot tips fra en studiekamerat av Pål om hvor vi kunne slippe oss ned i dalen. Vi var bra spente da vi så de loddrette fjellsidene som stupte ned mot Reisaelva. Vi fulgte en bekk som het Vuomadatjohka, det var bratt som fy, men en herlig tur i tett bjørkeskog. På vei ned lettet det to kongeørner på ca tredve meters hold. De satt på ett elgkadaver. En artig opplevelse. Etter bare tredve minutter var vi nede. Tusen takk Jon! Videre var Reisadalen en helt fantastisk opplevelse. Faktisk noe av det flotteste jeg har sett hittil på turen. Vi kom omsider frem til Nedrefosshytta. Nok en velholdt og flott hytte fra Troms turlag, spiste oss kvalme og inntok horisontalen klokka åtte.

Multimedia message

Fra Finland gikk vi over til Somashytta på norsk side. Denne hytta står oppført som turistforeningshytte, men det så vi ingen spor til inne i hytta som var skitten, men ikke uten sjarm. Vinduene i hytta var østvendte og vi våknet på morgenen av soloppgangen som farget rommet oransje. Brodern hadde tatt med seg to nummer av Morgenbladet og med litt kaffe og god grøt ble dette en av dimensjoner. Nå går vi av stien jeg har fulgt mer eller mindre siden Sulis, og setter nesa rett øst mot Reisadalen.

Multimedia message

På Kilpis dro Sven Erik hjemover (han har virkelig vært en fornøyelig følgesvenn), mens brodern, Ulli og jeg fylte sekkene med lakris og la i vei innover det finske ødemarksområdet Käsivarsi. Her er det ødselig, goldt og steinete, men vi fulgte fortsatt Nordkalott stien som var stor og velgått. Finlands høyeste fjell Halti ligger også her. Humøret var godt, og vi møtte årets første snø etter få km. De Finske turisthyttene vi bodde på var koslige, lafta tømmerstuer, med en åpen og gratis del, og en del hvor du måtte forhåndsbestille og ha med nøkkel. Vi bodde gratis og godt.

Multimedia message

Vi har ankommet Kilpis:) Her ventet min bror Pål, og etter masse sauna, litt Lappin Kulta, 1.5 kg entrecot med rødvinsaus og rotstappe, lakris, sjokkis, serdeles god stemning og nye kart er vi langt fra klare til å gå. Det tar vi i morgen. Nå er det kun kos som gjelder. Takk for oss!

Multimedia message

Treriksrøysa!

Multimedia message

Fra Rostahytta gikk turen videre inn og opp i Isdalen. Her stuper fjellene ned på alle kanter, mens bunnen er gresskledd og lettgått. Skyene lettet akkurat da vi gikk inn i dalen, og avdekte toppene som var delvis snødekte. Det var et fantastisk syn! Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan bli ganske hårete vær her på vinteren. Videre har vi gått til Gappo og er nå på Goldahytta. Været har ikke vært spesielt trivelig de siste dagene, med tre grader, regn og motvind som standard. Vi er derimot glade for varme hytter og alt for mye mat i sekken. Etter over hundre poser risgrøt har jeg fortsatt ikke funnet mandelen, men jeg er ved godt mot og gir ikke opp. Jeg gleder meg fortsatt til hver morgen med smør og kanel. Ulli er også i godt humør og har utviklet en nytt angrepsteknikk mot lemmen etter at hun ble bitt i tunga. Nå tråkker hun på de i stedet for å bite. Det er ikke veldig effektivt.

Multimedia message

Sven Erik, Ulli og jeg har siden sist gått til Gaskashytta, videre til Voumahytta, ligget under åpen himmel i Dividalen, i telt i Dærtadalen og er nå kommet til Rostahytta. Turen hit har vært utrolig flott. Naturen her er både vill og variert, med brutale fjell, frodige bjerkelier og trollsk gammalskog i Dividalen. Samtidig er området også tilgjengelig med Troms turlags flotte hytter som ligger som jordbær på et strå hele veien langs nordkalottleden. Dette området har virkelig vist seg som et høydepunkt hittil på turen. Ellers blir det stadig mer høst. Flere steder er bjerka nesten tom for blader, liene som for bare en uke siden var røde og gule er nå brune og bare, det er frost om nettene og den første snøen har dukket opp som melis på toppene om morgenen. Alt gjør seg klart for en lang vinter. Jeg derimot har fortsatt langt igjen å gå, ca 500 km, så det er bare å sæla på.

Multimedia message

Sven Erik ankom Bjørkliden standsmessig i går ettermiddag med kjøtt og øl i sekken. Etter en veldig hyggelig kveld, var vi avgårde klokken elleve i dag. Med en noe baktung sekk (og skalle) fulgte vi først rallarveien til Tornehamn, og gikk så videre langs nordkalottleden til Lappjordhytta, hvor vi sitter nå. Vi har gått i til dels veldig kupert terreng og i bjørkeskog i hele dag. Skogen er virkeli full av høstfarger. Det har små regnet, men temperaturen har vært god og det har vært godt å gå. Nå er det lesing i hyttebok og deilig lunken øl som gjelder.

Multimedia message

Været bedret seg, så det ble ingen helikopter tur på oss over vannet. Båten gikk over til Ritsen, hvor vi gikk sporenstreks til kafeen i håp om en liten burger. Det hadde de ikke, men derimot knallgode mikrovarma kanelboller. Fra Ritsem har det gått radig over mye stokk og litt stein, og jeg er nå ankommet Abisko. Det har vært artig å bli kjent med den svenske turistforeningen. Systemet med stugverter fungerer godt, og hyttene er rene og pene om en noe upersonlige. Nå er det virkelig blitt høst i fjellet. Fargene har eksplodert i gult og rødt, og luften er klar og skarp om morgenen. Nå blir det litt mat og kvile i to dager før Sven Erik (Ullis ekte matfar) kommer på tirsdag, og ferden kan fortsette gjenom indre Troms. Bildene er fra Abisko nasjonalpark.

Multimedia message

Etter besøket på Mo gikk jeg rett og slett på en liten smell. Det var skikkelig leit å forlate sivilisasjonen og gammle kompiser for å følge opp ett teit egoprosjekt. Så nå etter tre dager med navlebeskuende sutring og angst for hundehatende oppsynsmenn er motivasjonen igjen på topp. Det gikk unna gjenom Padjelanta på digre kloppebelagte autoßtrada stier, og etter to dager er jeg nede på Akkajeurit og Vajseloukta. Jeg løp de siste 38 kilometrene for å rekke båten klokka fire. Det rakk jeg, men båten var selvfølgelig innstilt pga uvær. Det har det vært endel av i det siste, og jeg ligger nå i teltet og gurgler kaffe, mens jeg venter på bedre tider. Kanskje blir det helikopter i morgen.