Etter besøket på Mo gikk jeg rett og slett på en liten smell. Det var skikkelig leit å forlate sivilisasjonen og gammle kompiser for å følge opp ett teit egoprosjekt. Så nå etter tre dager med navlebeskuende sutring og angst for hundehatende oppsynsmenn er motivasjonen igjen på topp. Det gikk unna gjenom Padjelanta på digre kloppebelagte autoßtrada stier, og etter to dager er jeg nede på Akkajeurit og Vajseloukta. Jeg løp de siste 38 kilometrene for å rekke båten klokka fire. Det rakk jeg, men båten var selvfølgelig innstilt pga uvær. Det har det vært endel av i det siste, og jeg ligger nå i teltet og gurgler kaffe, mens jeg venter på bedre tider. Kanskje blir det helikopter i morgen.
Sivilisasjonen og kompisene dine kan du treffe etter turen :-), Stå på, du og Ulli blir følgt meter for meter av mange som er innom bloggen din vær dag.
SvarSlettGodt å høre at du fikk tilbake motivasjonen for ditt store eventyr :-) Her i T-town er det bare regn, jobb, slit og hverdagsliv. Peis på videre. Indre troms blir nok en høydare kan æ tru.
SvarSlett