Hepp. Jeg er fortsatt på Hardangervidda og på vei mot Haugastøl i et osteoporotisk rullatortempo. Skal ikke møte kompisene før om seks dager, og jeg kan være der om to. Litt frustrende, men jeg har radiodekning, kaffe og ikke minst Hardangervidda. Kunne vært værre. Det var fasinerende å se hvordan landskapet brått endret karakter da vi krysset Kvenndalen. Fra dels dramatiske og bratte formasjoner, er det nå rolige linjer, store utsyn, innsjøer og myrer. Fargene domineres av lavgult og grønt og det er mye mindre snø. Insektene har begynt å våkne, og jeg har sett årets første vak. Sommeren er i anmars! Ellers er ikke albuene til Ulli blitt noe bedre. Må prøve å teipe henne opp i dag.
Særlig osteoporotisk rullatortempo, nekter å tro at du klarer det. Vi synes det er veldig morsomt å følge bloggen din, men vi har en del ting vi lurer på. Hvordan går det med døde lemmen nå? Har regnet noe? Har DU gnagsår? Hviken bok leser du nå? Imponert over hvor lagt du har kommet på kartet, blir kjempestolt av å være din kollega:):):) Masse klemmer fra tone, grethe, carina, arne og marthe på kveldsvakt
SvarSlett