Multimedia message

Nå sitter jeg på Umbukta fjellstue med magen full av burgere og søtsaker. Ulli og jeg kom hit i går etter en fantastisk tur fra Gressvasshytta med blå himmel og store utsyn. Her på Umbukta har vi blitt tatt i mot med åpne armer. Et skjeldent godt sted og komme til. Spennende å snakke med høvdingen her, Tor Inge, som har gått denne turen to ganger, både sommer og vinter. Han har fartsrekorden både på begge deler! Ikke bare er mannen sprek, han er i tillegg hyggelig. Det er også kona hans som kjørte oss inn til Mo i dag. Der har jeg fått reparert en ødelagt brystreim, kjøpt nye såler og hatt vetrinær på Ulli. Hun besto med glans. Jeg tok sykepleieutdanning her på Mo, og tok også turen innom skolen der jeg fikk hilst på mine gammle lærere. Veldig hyggelig! I morgen går vi inn i kjente trakter. Ranafjellene Saltfjellet venter. Jeg gleder meg.

Multimedia message

Jeg har sagt det før, og kommer nok til å si det igjen, men naturen blir bare flottere og flottere. Jeg trodde før jeg dro på denne turen at jeg etterhvert ville bli blassert slik at jeg ikke ville nyte detaljer som ellers, men dette har vist seg og ikke stemme. Nå er jeg helt bergtatt av første blikk mot Okstindmassivet. Høsten har gjort sitt inntog, bladene på bjørka er begynt å gulne, det er helt mørkt på kvelden og temperaturen er merkbart lavere. Men ørreten er feitere og humøret er ulklandelig. Ulli har det også bra og virker å nyte dette som meg. Regner med å være på Umbukta på torsdag.

Tre måneder og halveis.

Nå sitter jeg i stua til Elisabeth og Gunder Garsmark og nyter alle tiders NPL-boller og hjemmelaget multessyltetøy. Har spist ca fire kilo og er ikke mett enda. Jeg blir helt overveldet over den gjestfriheten som folk viser. Også på Grannes camping ble jeg møtt med åpne armer. Det varmer utrolig, og er det noe jeg skal ta med meg videre etter denne turen, så er det nettopp å kunne åpne for å treffe og hjelpe fremmedfolk. I dag er jeg akkurat halveis og har vært tre måneder ute. På tide å sette opp farten om jeg skal rekke frem før jul.

Multimedia message

Sjohoo! Nå sitter jeg på Grannes camping med en halv kald som campingvert Eldor stakk innom med. Tusen hjertelig takk! Børgefjell viste seg fra sin heller bløte side denne gangen. Hele 92 mm nedbør falt på ett døgn i Susendalen. Små bekker ble store hvite utfordringer, og jeg måtte gå lange omveier, og høyt opp for å komme rundt elvene. Vinden gjorde også natta spennende. De to siste dagene har derimot vært fine, med god gåtemperatur og godt fiske i Daningen, som forøvrig er et nydelig vann. I dag traff jeg på tre jenter på vei sørover mot Lindesnes, Frøkner på langs. Ordentlig trivelige jenter som gikk Narviksfjella kun på norsk side. Det står det respekt av! Depotet mitt har ikke ankommet, men jeg setter min lit til det kongelige norske postvesen, og tror at pakka kommer i morgen.

Multimedia message

Da var jeg endelig på hjul igjen etter en ukes rekreasjonsopphold i Lierne og i Trondheim. Jeg har tilbrakt tiden med å bedrive dank av aller høyeste kvalitet. Har til og med tatt barten (Sorry Monsen). Kneet kjennes nå bedre ut og jeg er nå på vei mot Røyrvik etter å ha ligget på jordet til Oddbjørg Winther ved Limingen. Turen hit har gått på vei, men det har vært vei av den hyggelige sorten. Kvelibua var dessverre stengt, men på Tunnsjø blei jeg invitert inn av en kjempe trivelig familie og spiste tre kilo vaffler. Har sett mye gråfugl også. Etter Røyrvik er planen å flanere videre mot Namsvatnet. Der tenker jeg å ta båten over til Storelva. Det er strengt tatt juks, men det bryr meg midt i ryggen. Snart venter Børgefjell! Godt å være i gang igjen.

Multimedia message

Turen i går over til Narrasjevrie gikk i overaskende lett terreng og i strålende vær med mild bris. Da vi kom frem tårnet det seg raskt opp digre cumulusskyer, og himmelen åpnet seg da vi nettop hadde fått satt opp teltene. Vi rakk en real middag med kaffi og skikkelig avec før uværet gav seg like plutselig som det kom. Det blei rett og slett en fantastisk kveld. Fisket var suverent. Lyset forandret stadig utsynet og kuliminerte med en solnedgang i lilla og rosa. Vi satt og maula ørret til langt på natt, og om det var fisken eller all cognacen som tok knekken på meg veit jeg ikke. Nå er vi i alle fall på vei nordover i et mye tyngre terreng. Masse tverrdaler, og det er storsteinet og myrlendt. Ja, ja.. Ulli er i godt humør da.

Multimedia message

Nå har jeg omsider kroket opp med min gammle studiekompis og halvlapp Steffen Dalvik. Vi er nå på vei innover gammle Gressåmoen NP med drømmer om ørret over to hekto. Utsiktsbildet er for øvrig det samme som forsidebildet på denne bloggen, jeg er nå i kjente trakter. Været fortsetter å være på topp. Vi er heldige som har forstått at dette er stedet å være. Eneste aberet er et knirkende kne.