Multimedia message

Mmm... deilig jødekake og taco. Jeg elsker indre agder.

Multimedia message

Nå har jeg vært på Lindesnes og de to første mila er gjort på sykkelsetet. Dette føles helt fantastisk! Jeg har fyrverkeri i hele kroppen. Nå sitter jeg på en flott sandstrand og dypper beina i saltvann og skal til å sykle videre blandt små hvite hus, nepebusker og gamle damer med hvit hår og tyllskjørt. Dette føles virkelig bra (selv om rumpa allerede er litt vond). Neste stopp: Bjeland camping.

Multimedia message

Da er Mari, Ulli og jeg på vei mot Lindesnes! Dette føler ganske uvirkelig, men nå er dette prosjektet faktisk i gang og nå får planleggingen være fortid og fremtiden bli eventyr. Skuldrene ligger endelig på hoftenivå og jeg gleder meg helt vanvittig til å komme i gang. Tenk at jeg skal være ute helt til november.

Siste innspurt.

Nå begynner det virkelig å nærme seg tiden for å snøre støvlene og sette kursen sørover mot Lindesnes, men før det må alt pakkes, stappes, merkes, elimineres, overføres og sjekkes. Det er dette som har vært hovedbeskjeftigelsen min de siste dagene, og jeg må nå innrømme at jeg er litt lei pappesker og lister, så det skal det bli utrolig godt å komme i gang.

Nå skal jeg feire 17.mai i Trøndelag, før Mari kjæresten min og jeg kjører mot fyret på torsdag. Derfra skal jeg sykle opp til Ljosland, mens Mari og Ulli skal kjøre bil og nyte indre Agders ytrefilet. Noen vil kanskje si at det ikke er helt god NPL-etikette å sykle deler av turen. Jeg derimot er blottet for alle slike prinsipper og har også planlagt og kjøre båt og gå litt i Sverige. Målet med denne turen er rett og slett og ha det best mulig og å være lenge i fjellet.

Nordmarka for siste gang denne sommeren.

Sist helg ble siste tur i Nordmarka på( forhåpentligvis) en god stund unnagjort. Meteorologene viste vær rett over pari, og dette viste seg å stemme med stort sett tørt fint vær og lite vind. Det er to leirplasser jeg stadig vender tilbake til i Nordmarka, en ved Brannodden på Helgern og en i Magovika på Hakloa og disse var også målet denne siste turen i marka. Jeg fikk en fin helg med skikkelig vårskau. Det var museører på bjerka, iskaldt og deilig vann og de siste Orrfuglene spilte opp på morrakvisten. Jeg fikk også gått inn de nye Alfa Falk skoene. Jeg merker veldig godt fordelen av å gå med så lette sko som disse er, og har så langt et godt inntrykk av disse støvlene. Turen endte på Harestua med lokal burger og god stemning på stasjon.

 Det er helt tørt i marka, nesten ikke en snøflekk å se. Dette er ikke tilfelle på vestsiden av Hardangervidda, og som Håvard Storås, som skal starte i juni har fortalt var det 1,7 meter på Litlos i påsken. Velger derfor å gå lengre øst. Ruta går nå fra Ljosland til Bykle, videre til Haukeligrend over Bykleheiene og forbi Songavatnet til Mogen ved utløpet av Kvenna ved Møsvatnet. 2 uker til start nå. Sjohoo!!!

Her ser det kanskje ut til å være sirlig orden. Det er det ikke!

Da jeg bestemte meg for å gjøre denne spaserturen gjennom Norge hadde jeg i utgangspunktet ingen planer om å ha med meg en hund, men etter lett press fra modern og kjæresten min Mari begynte jeg å lete etter noen som hadde et dyr de ville låne meg. Modern og Mari mente jeg var innsur nok som det var, og at 5 måneder uten andre meg selv å snakke med ville gjøre ting skikkelig ugreit. Modern sa til og med at hun ville sponse halvparten av bikkjematen hvis jeg fikk med meg en hund.

Etter hvert kom jeg i kontakt med Bergvangsfolket Sven Erik Gullbekk og Eileen Strøm som eier Ulli, og da var bikkje i boks. Bergvangsfolket er faktisk så geme at de sponer den andre halvparten av bikkjeforet også. Maten Ulli kommer til å spise på turen er Troll Ekstrem pellets blandet med tørka vom fra Kjøtt Nils , og på depotene får hun noen reale hermetiske hundepølser, også fra Kjøtt Nils og evt. litt smør.

Multimedia message

De siste par månedene har jeg gjort et nogenlunde hederlig forsøk på å gå opp i vekt, men dette har vist seg å være litt mer trøbblete enn først antatt. Ett par ekstra kilo er det blitt, men den etterlengtede baderingen må jeg nok se langt etter. I dag tok jeg derfor turen til Proteinfabrikken, og gikk til anskaffelse av ei bøtte med vektløfterpulver, såkalt "weight gainer". Dette blandet med helmelk mente karen bak disken, burde i allefall gi meg en liten råkkering.